Stakkars menneskeheten.  

annonse

 

Vi opplever grufulle terrorhandlinger som trigger frykt og stor sorg, noe som gjør at vi som ønsker fredfulle liv i samsvar med hverandre på tross av våre forskjeller føler forvirrelse og splittelse.  Så mye djævelskap som foregår gjør jo oss angstfylte istedenfor at vi skulle gått i en og samme retning mot et bedre og tryggere samfunn.

Midt i dette kaoset så tenker jeg på alle som holder denne kloden samlende og de vi møter alle og enhver hver dag.  Det er den personen som sender med deg et smil og en hyggelig kommentar etter du har stresset en hel arbeidsdag og barna skal bli hentet eller venter på sin middag og kravene etter dagens dyst er såvidt over.  De tålmodige helsearbeiderne som tar i mot oss når vi er nede for telling med syke barn eller du eller andre kjære har blitt alvorlig syke.  Frisøren som lytter til din frustrasjon, som er din hobbypsykolog og hudpleieren som steller din slitne hud og du føler deg så mye bedre etter en time som et luksusdyr.  Hva med han eller hun som du møter på veien i hverdagslivet som ser sliten ut men som allikevel alltid har et vennlig ord å si som får deg til å løse opp i et smil eller en liten latter.  

Transportarbeidere kjører lange strekninger for å levere oss altfor store mengder av varevalg og overskudd.  Vi lever i et stressende overskuddssamfunn og de fleste av oss har mat på bordet. Alle har vi våre liv og strever med vårt, ingen slipper unna utfordringene.  Men livene våre blir bedre når vi selv klarer å være et medmenneske med medfølelsen sittende i hovedsete og vi må jobbe bevisst hver dag med den grunnleggende tanke på likeverd.  Et ensomt menneske kan trenge akkurat din bevisste energi og den lille samtalen.  Vi alle har et ansvar for vi hører sammen for vi alle har de samme basale behov.  Vi er utrolig mange som holder troen oppe på at mennesket ikke bare er et skadedyr men har vilje til å elske og vil være empatiske.  Den energien er det som lyser opp den mørke siden av oss. Det må vi ikke glemme <3

Nettverk av godhet

 

les mer

TANKER I SOMMEREN.

annonse

Jeg tilbringer somrene i min borg øverst i Wärmland hvor de små ting i livet står i kø for å forundre meg.  Naturen rundt meg gror ikke i takt med min rytme for her gror gresset fortere enn jeg klarer å slå.  Fuglene sine unger er flydd fra redet og er snart på vei mot varmere strøk, de forteller oss at sommeren er fortere over enn det vi ønsker.

Jeg sitter ute og ser at solen har gått ned bak tretoppene og det er faktisk ikke en lyd å høre. Visste dere at fuglene slutter å synge etter Sankt Hans, det var nytt for meg, men helt sant. Det er bare trekronene og løvtrærne som rasler lett når vinden rusker litt i dem og tårnsvalene som flyr en meter fra hodet mitt gir fra seg lyd som et lite jetfly der de flyr raskt inn i sine faste fuglekasser på låven før de snart skal fly til varmere strøk. Snart begynner flaggermusene å sverme i lyset fra terrassen uten et forvarsel at de er på jakt etter summende insekter som det er rikelig av her.

Bilde er tatt i 2015 på Norsängen

 

I dag mens jeg lå på teppet mitt i gresset og så opp på himmelen tenkte jeg på at mennesket og natur er et levende samspill som har inspirert mennesket gjennom alle tider og til dagens tekniske verden.  Akkurat som trekkfuglene flyr vi og til varmere strøk.  Mens vi sitter behagelig med en gin tonic i hånda og lener oss tilbake i en tung maskin som klarer å lette og ta oss med på nye opplevelser så flyr fuglene en lang og utmattende tur på jakt etter overlevelse.

Hvor heldige vi er som ikke må streve oss halvt i hjel mot en natur som går sin gang. Her er spor overalt etter pløyd jord hvor de kjempet med egne never og i samspill med dyr for at naturen ikke skulle overta det de hadde slitt seg helt ut for å overleve.

Slår en ikke gresset fort nok så ser en ganske enkelt hvor fort naturen jobber for å spre seg.  Alt rundt meg vokser fortere enn en egentlig vil når alt en er bare å nyte en sommer som er over i et intenst øyeblikk hvor nytelsen og opplevelsene er det viktigste.

Her er jeg i en sommer for lenge siden.

Ovenfor meg er himmelvelvet lite, ja for den er relativt liten når borgen din består av svære furuer og bjørketrær og åkre hvor dyr har beitet og hvor levd liv har vært i hundrevis av år. Nå er det ikke lukt av husdyr eller kampen mot årstidene som gjelder, men det å lande i seg selv og lære seg selv å kjenne, lære seg å kutte ut stressende tanker om jobb og store krav i hverdagen.  Vi skal være mestre på så mange arenaer at vi glemmer å leve, vi glemmer å se etter de små tingene som gjør oss lykkelige.  Vi flyr verden rundt for å gi våre barn et Disneyland, et basseng, en bamseklubb og glemmer at i det enkle som å få fisk, nattbad, mestre padling, tenne et bål eller overkomme frykt for småkryp og hoggorm er store opplevelser i et barns liv.

 

Jeg er så glad for å få lov være her, fått oppleve dette eventyret på dette historiske stedet. Her er det ikke innlagt fiber og dekningen på mobil er variert. Som jeg kan savne å konstant være i kontakt med omverden men det slår ikke å gå barbeint ut i det duggfriske gresset for å henge klær til tørk, se været an om det kan henge lenge nok til at det har tørket.  Det er ren glede å se rådyr eller elg som kommer inn for å spise gress på tidligere beiter, gå en rask tur så en er svett og varm for så å ta seg en svømmetur i innsjøen eller ta seg en stille tur i kanoen og kjenne at armene og ryggmusklene jobber.   Ikke minst så er det ren glede å se hvordan mine barn raskt kommer over det å skal spille spill eller være på dataen og heller å se alt levende liv her som fargerike biller, sommerfugler, til og med spenningen å se en hoggorm som også har sin livs rett til å være her, den er en del av helheten.    Her er det altfor mange mygg som vi alltid prøver å bekjempe.   Man slutter raskt å være redd for bier og her lærer en seg hvordan sommeren går i faser for dette mangfoldet som er her av levende liv.

På Norsängen har jeg opplevd  møte med en enslig streifende ulvetispe.  Jeg sto 7 meter fra henne og jeg trodde det var en polarhund som hadde stukket av og ropte med glad stemme «kom» og plystret på henne mens jeg klappet meg på lårene slik vi gjør med hunder vi vil hilse på. Den stakk og jeg så svansen på den i det den forsvant inn i skogen når jeg senere gikk turen min.

En spesiell sommerfugl som kom som en hilsen.

Stedet vrimler av fargerike vakre sommerfugler og jeg har hatt mine største opplevelser som jeg vil si har for meg vært spirituelle forbindelser fordi det var hendelser ved mine hunders død og annen sorg og forandring.

Tror du ikke på magi? Da vil det heller ikke skje.

Hit kom Daniel rett etter at han ble hentet i Etiopia. Her har familien feiret jul og inn i nye år og hendelser og her har jeg øvd til sommerkonserten til minne om Billie Holiday mens mitt ekteskap brøt sammen. Men ”the show must og on” og sånn er jo selve livet designet. For å oppleve gleden så må vi oppleve smerten. Livet går videre akkurat som naturen gjør. Og gledene står i kø så lenge vi klarer å lande der vi er i øyeblikket.

På bryggen en sommerdag.

 

Nyt sommeren folkens, neste år er faktisk rett rundt hjørnet og vi kan ikke annet enn nyte der vi er nå og lære oss er å gripe fatt i øyeblikket og øve oss på å elske de små ting.

les mer

Etter regn kommer solen.

annonse

Tankefull i Cape Town

Ingen tror at livet kan gå seg til etter at et langt ekteskap havarer eller når en mister en kjær person.  Når du står med begge beina i sorgen over det som ikke gikk slik en trodde så ser du ikke noen annet enn frykt for hva fremtiden vil bringe.  Som voksen person med erfaringer i bånn så vet du av erfaring at dette livet er en berg og dalbane som vi er med på,  en vet at det er et lys i tunnelen og det må gripes  tak i.  En må gripe tak i tanken på at det går seg til selv om noe har forandret seg dramatisk og en er overveldet av livets smertefulle sannhet.

Andre rom åpner seg.  Ikke minst så blir det et større rom til å se seg selv og sine egne behov.  Når de trygge rammer som en hvilte seg til, av og til som en krykke forsvinner så er det jo naturlig at en svever i intet i livets kaotiske tilværelse.

Når tåken letter og en begynner å se sine egne behov som kanskje ikke var så viktige i de trygge rammer så er det en rik indre tilværelse som avslører seg.  Møter med nye mennesker gir en oppdagelsesferd i seg selv.

Ikke la bitterhet feste seg for det fører ingenting med seg, en ser ikke solen i en slik tilstand.  Se heller alt det ditt univers er så rikt på,  det gir deg store opplevelser av utvikling.  Du er ansvarlig for å se deg selv på godt og på vondt.  En må jobbe med alt på nye måter når en er ansvarlig for å mestre en ny tilværelse.  Klapp deg selv på skulderen over hvert nye fremskritt og ikke glem å være takknemlig for at utfordringer gir også store muligheter.

Jeg har gått inn i et annet rom nå som har gjort meg mer bevisst enn det jeg har vært på lenge. Utfordringer har stått i kø men det går seg til og jeg gjør stadig nye oppdagelser og ikke minst får store gleder som gaver på denne veien som heter livet. Og jeg har blitt så mye bedre å leve i nuet å ikke tro at jeg er nødt til å ta langsiktige avgjørelser som skal skape lykke i fremtiden.

Send et takk til livets mangfold, for hvem sa det var en dans på roser som skulle gi indre rikdom?  Når alt er behagelig da er man på ferie, men når utfordringer river en nesten i filler det er kanskje  da man er på livets skolebenk og lærer.   Kanskje dette livet er designet slik at vi skal erfare glede og smerte for å utvikle oss?  Har vi opplevd det smertefulle ved å være menneske så ser vi tydeligere hva som gir oss dype meningsfulle gleder.

 

les mer

Lyst å vinne ZO SKIN HEALTH produkter?

annonse

Såå fornøyd med ZO produktene jeg bruker.

GI V E A W A Y !
ZO Skin Health fra Dr.Obagi… Ohlalaaa for noen fantastiske produkter!!!! Har ALDRI i mitt liv vært mer fornøyd med huden min enn etter jeg har brukt ZO sitt hudprogram.
Jeg er så heldig å få dele ut et Phase 2 kit fra ZO Skin Health med verdi over 3000 kr til en av dere!! For å vær med i konkurransen må du….

1: Følg @zoskinhealthnorway

2: trykk like under, og tag noen gode venner som også fortjener dette fantastiske hudprogrammet.

Jeg trekker en heldig vinner den 10 juni.

Lykke til!

@ZOSKINHEALTH

 

les mer

Mama Mia og gutta på cruise.

annonse

Daniel og mamma på vei tilbake til skipet Allure Of The Seas etter besøk på Tahiti.

Vi storkoste oss 🙂

Da jeg introduserte for 12 åringen min at vi skulle på cruise på verdens nest største cruisebåt var begeistringen stor. Han har drømt om det i mange år da vi i familien har snakket om det flere ganger. Da det ikke ble sånn så var det ekstra kjekt å kunne si at i vinterferien skal vi reise til Miami og derfra skal vi ut på det det store hav på dette enorme skipet Allure Of The Seas som kan ta opptil 8000 passasjerer og 2200 ansatte. Gleden sto i taket da hans bror på 21 år også fikk satt av tid til å være med til tross for harde studier og eksamenstider. Amente, Daniel og jeg gledet oss stort til å tilbringe denne tiden sammen.

Gutta i klatreveggen

Gutta koser seg i båten boblebad etter at bassenget ble litt for kaldt for gutta fra Etiopia.

 

Jeg er ikke den som har sett for meg at cruiseferier er noe for meg og tenkte mer på at gutta syntes det var spennende og eksotisk. Men klart jeg kjente gleden ved å få oppleve dette sammen med dem og jeg har blitt fortalt av så mange at det er en veldig flott opplevelse, så jeg var forventningsfull.  Jeg liker oppdagelsesferier, men mest av alt trives jeg sammen med folk fra hele verden, det er noe jeg alltid har likt og jeg er en kikker.  Jeg elsker å observere mennesker og filosofere meg fram i virrvaret av inntrykk de forskjellige kulturene kan gi. Vi mennesker er jo like men allikevel har vi store personlige og kulturelle forskjeller. 

 

 

Vi lå en natt i Fort Lauderdale som er ca en halvtimes kjøring fra Miami og fra hotellet vårt kunne vi se Allure of the seas som var skipet vi skulle reise med. Det å tilbringe denne forventningsfulle tiden med mine gutter som har blitt knyttet sammen til å bli brødre.. Daniel ble adoptert av oss i en alder av 3 år.   7 år etterpå kom Amente til oss som et hjertebarn (fosterbarn) i en alder av 15 år. Det var alldeles ikke gitt at de ville knytte brødrebånd men det har utviklet seg helt naturlig og det er en fryd å se dem sammen og se den kjærligheten som er så naturlig for dem. To etiopiske gutter med hver sin bakgrunn havnet hos oss og ble brødre. Nå er jeg ikke lenger Amentes fostersønn men jeg blir hans mor.  I disse dager ordnes adopsjonspapirer og begge guttene skal også få mitt etternavn.  Jeg føler en enorm glede over dette og kjenner det juble inne i meg når jeg ser hvor bra alt har gått så langt.  Det å si ja til å ta i mot en ungdom som ikke hadde noen, det var å si ja til en rikere fremtid. Vi voksne klarte ikke å holde tunga rett i munnen og vi ligger i skilsmisse. Derfor er gleden over å ha fått to sunne smarte gutter rett og slett ren glede, så gledelig at det gjør ingenting om tingenes tilstand forandret seg.  Livet gir utfordringer men livet gir også store gleder. 

Elsker disse to gutta her.

 Sammen hadde vi tidenes tur på et av verdens største cruiseskip, en pengemaskin som seiler i det karibiske farvann og gir mennesker fra hele verden opplevelser en bare har drømt om. For en velsmurt maskin på alle plan, alt fra underholdningen, maten, de ansatte, sikkerheten, ja alt var utrolig bra.  Her kan en trekke seg tilbake å observere havets puls fra sin egen balkong, se den spektakulære stjernehimmelen en får når en er på det åpne hav.  Du kan få frokosten servert på lugaren, gå en tur i båtens Central park å høre en minikonsert mens en slapper av med noe godt å drikke.  Men en kan også ha tut og kjør fra morgen til kveld.  Det skjer noe hele tiden og det er folk overalt i alle størrelser, former og farger.  Skipet har en overveldende informasjonsflom over hva en kan gjøre på skipet til alle døgnets tider.  Klatrevegger, surfemaskiner,  et stort og flott treningsstudio, bassenger, kurs, spa, kosmetiske behandlinger, barer, kareoke, salsabar, storband, reggaeband, diskoaftener, fabelaktige musikaler, akrobatiske vannshow.  Her finnes restauranter av de fleste slag, italiensk, asiatisk, internasjonal mat…you name it…. En kan ikke annet enn la seg fascinere. Det er et lite samfunn ute på havet som bare er skapt for at folk skal kunne kose seg hele døgnet og det er ikke problem å bli fristet til å åpne lommeboka.  Shoppingaten lokker med taxfrie salg på klokker, smykker, vesker og diverse. Når det er sagt så er det opp til hver enkelt hva en vil bruke, en trenger ikke la seg friste til shopping.  En forhåndsbetaler for maten og de restarantene en har tilgang til har veldig høy standard og et variert utvalg.  Tilbudet på utfluktene der hvor båten legger til kais er overveldende mange men også varierte og en trenger ikke gjøre annet enn å oppdage nærområdet hvor skipet ligger.  Det tar noen dager å få oversikt derfor blir en uke nesten litt for kort.  Men i min bransje heter det ”you got to keep them hungry” og det stemmer også her.  Det er like greit å ha ett kort og intens ferie enn å kanskje gå lei. 

 

I handlegaten.

Vi ble kjent med en familie som bodde i New York men som hadde sin opprinnelse fra Den Dominikanske republikk og med på lasset vårt hadde vi rørleggeren Tony fra Chicago. Sammen ble vi en gjeng som møttes gjennom glede, dans og latter.   Vi har bestemt oss for å ta imot deres invitasjon til å besøke dem så snart vi kommer inn i sommeren.   Amente som er så mye flinkere enn meg til slikt opprettet en Whatsapp gruppe som heter ”All the way up” og vi er stadig i kontakt. Det var en så nydelig opplevelse å møte denne herlige gjengen som vi båndet slik med.  De har alle sin historie og de har en sterk historie alle sammen. Vi møtte også en herlig familie på tre fra Norge og Daniel fikk en venn å besøke i Sarpsborg.  Det er så fint å se sånne ferievennskap oppstå.   Jeg slutter aldri å glede meg over nye bekjentskap og det å oppdage nye mennesker som jeg får sterke og flotte opplevelser med.  Vi mennesker har så mye å tilføre hverandre og vi har så stor glede av hverandre når det klaffer.   Jeg har ennå en barnslig glede over nye møter og høre om deres liv som kan være totalt forskjellig fra mitt, høre om gleder og sorger og ikke minst hvordan de selv opplever sitt hjemland og det politiske klimaet der.  Jeg slutter aldri å glede meg over dette. Jeg kjenner at når jeg skriver dette så får jeg lyst å møte hele verden på en gang og ha det godt sammen med alle, le, danse og forundre oss over alt det rare og merkelige vi mennesker gjør.  Ja jeg vet…..det hørtes veldig hippiegledeambisiøsttåpelig ut, men så bor det også en gladhippie i meg! Det er også en del av meg på lik linje med at jeg aldri slutter å se livets sannheter i hvitøyet. Vi lever jo på denne jord som også er et sant helvete. I vår samtid kan folk få inn all informasjon om hvordan verden er skrudd sammen og jeg har ikke bind foran øynene. Men vi skal glede oss over øyeblikket når vi har det godt og når vi har det lekent. Det er påfyll i hverdagen. Jeg hadde en lang samtale på skipet under en stjernespekket himmel med en person som hadde lekt med tanken om å hoppe over rekka.  Hendelser og dårlige valg hadde tårnet seg opp og livet hadde gått på skeive.  Det var et særdeles tøft liv jeg fikk høre om som innebærte handlinger som involverte dyp smerte for så mange andre involverte.  Men dette mennesket levde også i glede akkurat der å da. Personen snakket ærlig om sitt liv til en fremmed og han hoppet ikke.  Kanskje møtet med med utgjorde en forskjell?  En ting er sikkert at vi alle kan gjøre en forskjell. 

Her er vi på Jamaica.

Daniel og Jesper fra Sarpsborg.

Fatima og Manny fra Den Dominikanske republikk, men som bor i New York.

Tony og mamaMia

Tony fra Chicago, Manny og sønnen Rob fotograferer den vakre solnedgangen. Daniel i bakgrunnen.


les mer
les mer artikler

SISTE FRA INSTAGRAM

@miagundersen_official
instagram-image instagram-image instagram-image instagram-image instagram-image
close