annonse

Svart, hvit, brun eller beige, gul, rød….Whatever!!!

I Sør-Afrika var min sønn svart og jeg hvit.  Daniel syntes det var veldig rart at så mange ble kalt svarte når det egentlig er brune.  Han er jo egentlig brun og jeg lysbeige.  Vi pleier å si at han er sjokoladen og jeg er marsipan og sammen er vi det deiligste som finnes 🙂

Daniel og jeg på stranden.

Daniel og jeg på stranden.

I Sør-Afrika opplevde vi at en ble kategorisert hvilken farge du er og ikke som legen eller tannlegen, veiarbeideren, butikkdamen eller vaskehjelpen, nei her defineres hudfargen din først. Og det er ikke de hvite som nødvendigvis holder dette gammeldagse systemet vedlike, det holdes godt vedlike mellom de svarte og de fargede.  Det opplevde Daniel som veldig merkelig.

Min sønn og jeg resonnerte over hvor unødvendig det er å kategorisere mennesker i hudfarge.  Det går an å si noe så enkelt som folk/mennesker.    Så klart vi har lov å si han brune i klassen, arbeidskollegaen med mørk hud og krøller.   Vi mennesker er et mangfold og det er våre handlinger som gjelder.  Når alt kommer til alt som er det det som betyr noe.

Jeg vokste opp med i si neger, det var betegnelsen om eksotiske mennesker fra fremmede strøk.  Nysgjerrigheten var mye større enn skepsisen og vi opplevde ikke det som negativt.   Men så lenge ordets betydning klinger vondt så betyr det så lite å utradere det når så mange av jordens befolkning forbinder ordet med en smertefull historikk, da trenger vi det ikke lenger.

Utsikten fra Alkira over Brenton on Sea.

Utsikten fra Alkira over Brenton on Sea.

På reisen vår til Sør-Afrika forklarte jeg Daniel om de store kulturelle forskjellene som finnes i dette vakre storslåtte landet, at de  mørkhudede har en smertefull historie bak seg og at arven etter sine slekters gang har lenge vært altfor vond.  Han fikk høre om de hvite som kom til deres land, stjal det og gjorde de til slaver, alle rettigheter ble fratatt dem.  Ikke lett å forklare en så brutal historie til en gutt på 12 som er opprinnelig fra Afrika selv og som har et komfortabelt liv og et naturlig forhold til fargen sin.

Vi besøkte en Township som heter the white district, (ikke spør meg hvorfor det heter det) i åsene ovenfor Knysna, hvor utsikten over kysten er formidabel.   Her er det et yrende liv hvor barn går i skinnende rene skoleuniformer og hvor leken er akkurat slik jeg husker fra min barndom og som Daniel fikk lyst å delta i.  Hans inntrykk gjennom et barns øyne var at det så fint ut å bo der selv om boligene var veldig variert, alt fra store flotte villaer, små monopolhus til skur.   Mangfoldet her er stort og en er sin egen lykkesmed.   Griser, høner, kyr og hunder går fritt sammen med menneskene som bor tett i tett.  Butikker og frisørsalonger er blomstrende businesser og tidligere containere er tatt i bruk som lokaler.  Det finnes velutviklede skoler, samfunnshus og det bygges til stadighet ut nye prosjekt.

De små husene som står tett i tett ble bygget fordi Nelson Mandela klarte å få gjennomslag for noe så nødvendig som en gryende rettferdighet for alle Sør-Afrikanerne.  De som før bodde i falleferdige skur fikk innlagt strøm, varmt og kaldt vann.  Menneskene her fikk rettigheter og de fikk retten til nødvendigheter som utdannelse.   Alt som vi tar for gitt i dagens samfunn.

Nelson Mandela THE MAN!

Nelson Mandela THE MAN!

Ikke alle klarer å se mulighetene i dette strømlinjede organiserte landet.  Mange her er bærere av forfedrenes tanker som flyter fritt i blodbanene og gjør at de fremdeles går med bøyd hode.  De er ikke en del av vårt siviliserte firkantliv.  De har sine verdigrunnlag,  sin matkultur og sine system seg i mellom.

Volden er dessverre hyppig, men det er også sterke samhold i dette samfunnet, masse glede, omsorg og ikke minst utvikling.

Afrika <3

Afrika <3

 

 

 

 

close