annonse

Mama Mia og gutta på cruise.

Daniel og mamma på vei tilbake til skipet Allure Of The Seas etter besøk på Tahiti.

Vi storkoste oss 🙂

Da jeg introduserte for 12 åringen min at vi skulle på cruise på verdens nest største cruisebåt var begeistringen stor. Han har drømt om det i mange år da vi i familien har snakket om det flere ganger. Da det ikke ble sånn så var det ekstra kjekt å kunne si at i vinterferien skal vi reise til Miami og derfra skal vi ut på det det store hav på dette enorme skipet Allure Of The Seas som kan ta opptil 8000 passasjerer og 2200 ansatte. Gleden sto i taket da hans bror på 21 år også fikk satt av tid til å være med til tross for harde studier og eksamenstider. Amente, Daniel og jeg gledet oss stort til å tilbringe denne tiden sammen.

Gutta i klatreveggen

Gutta koser seg i båten boblebad etter at bassenget ble litt for kaldt for gutta fra Etiopia.

 

Jeg er ikke den som har sett for meg at cruiseferier er noe for meg og tenkte mer på at gutta syntes det var spennende og eksotisk. Men klart jeg kjente gleden ved å få oppleve dette sammen med dem og jeg har blitt fortalt av så mange at det er en veldig flott opplevelse, så jeg var forventningsfull.  Jeg liker oppdagelsesferier, men mest av alt trives jeg sammen med folk fra hele verden, det er noe jeg alltid har likt og jeg er en kikker.  Jeg elsker å observere mennesker og filosofere meg fram i virrvaret av inntrykk de forskjellige kulturene kan gi. Vi mennesker er jo like men allikevel har vi store personlige og kulturelle forskjeller. 

 

 

Vi lå en natt i Fort Lauderdale som er ca en halvtimes kjøring fra Miami og fra hotellet vårt kunne vi se Allure of the seas som var skipet vi skulle reise med. Det å tilbringe denne forventningsfulle tiden med mine gutter som har blitt knyttet sammen til å bli brødre.. Daniel ble adoptert av oss i en alder av 3 år.   7 år etterpå kom Amente til oss som et hjertebarn (fosterbarn) i en alder av 15 år. Det var alldeles ikke gitt at de ville knytte brødrebånd men det har utviklet seg helt naturlig og det er en fryd å se dem sammen og se den kjærligheten som er så naturlig for dem. To etiopiske gutter med hver sin bakgrunn havnet hos oss og ble brødre. Nå er jeg ikke lenger Amentes fostersønn men jeg blir hans mor.  I disse dager ordnes adopsjonspapirer og begge guttene skal også få mitt etternavn.  Jeg føler en enorm glede over dette og kjenner det juble inne i meg når jeg ser hvor bra alt har gått så langt.  Det å si ja til å ta i mot en ungdom som ikke hadde noen, det var å si ja til en rikere fremtid. Vi voksne klarte ikke å holde tunga rett i munnen og vi ligger i skilsmisse. Derfor er gleden over å ha fått to sunne smarte gutter rett og slett ren glede, så gledelig at det gjør ingenting om tingenes tilstand forandret seg.  Livet gir utfordringer men livet gir også store gleder. 

Elsker disse to gutta her.

 Sammen hadde vi tidenes tur på et av verdens største cruiseskip, en pengemaskin som seiler i det karibiske farvann og gir mennesker fra hele verden opplevelser en bare har drømt om. For en velsmurt maskin på alle plan, alt fra underholdningen, maten, de ansatte, sikkerheten, ja alt var utrolig bra.  Her kan en trekke seg tilbake å observere havets puls fra sin egen balkong, se den spektakulære stjernehimmelen en får når en er på det åpne hav.  Du kan få frokosten servert på lugaren, gå en tur i båtens Central park å høre en minikonsert mens en slapper av med noe godt å drikke.  Men en kan også ha tut og kjør fra morgen til kveld.  Det skjer noe hele tiden og det er folk overalt i alle størrelser, former og farger.  Skipet har en overveldende informasjonsflom over hva en kan gjøre på skipet til alle døgnets tider.  Klatrevegger, surfemaskiner,  et stort og flott treningsstudio, bassenger, kurs, spa, kosmetiske behandlinger, barer, kareoke, salsabar, storband, reggaeband, diskoaftener, fabelaktige musikaler, akrobatiske vannshow.  Her finnes restauranter av de fleste slag, italiensk, asiatisk, internasjonal mat…you name it…. En kan ikke annet enn la seg fascinere. Det er et lite samfunn ute på havet som bare er skapt for at folk skal kunne kose seg hele døgnet og det er ikke problem å bli fristet til å åpne lommeboka.  Shoppingaten lokker med taxfrie salg på klokker, smykker, vesker og diverse. Når det er sagt så er det opp til hver enkelt hva en vil bruke, en trenger ikke la seg friste til shopping.  En forhåndsbetaler for maten og de restarantene en har tilgang til har veldig høy standard og et variert utvalg.  Tilbudet på utfluktene der hvor båten legger til kais er overveldende mange men også varierte og en trenger ikke gjøre annet enn å oppdage nærområdet hvor skipet ligger.  Det tar noen dager å få oversikt derfor blir en uke nesten litt for kort.  Men i min bransje heter det ”you got to keep them hungry” og det stemmer også her.  Det er like greit å ha ett kort og intens ferie enn å kanskje gå lei. 

 

I handlegaten.

Vi ble kjent med en familie som bodde i New York men som hadde sin opprinnelse fra Den Dominikanske republikk og med på lasset vårt hadde vi rørleggeren Tony fra Chicago. Sammen ble vi en gjeng som møttes gjennom glede, dans og latter.   Vi har bestemt oss for å ta imot deres invitasjon til å besøke dem så snart vi kommer inn i sommeren.   Amente som er så mye flinkere enn meg til slikt opprettet en Whatsapp gruppe som heter ”All the way up” og vi er stadig i kontakt. Det var en så nydelig opplevelse å møte denne herlige gjengen som vi båndet slik med.  De har alle sin historie og de har en sterk historie alle sammen. Vi møtte også en herlig familie på tre fra Norge og Daniel fikk en venn å besøke i Sarpsborg.  Det er så fint å se sånne ferievennskap oppstå.   Jeg slutter aldri å glede meg over nye bekjentskap og det å oppdage nye mennesker som jeg får sterke og flotte opplevelser med.  Vi mennesker har så mye å tilføre hverandre og vi har så stor glede av hverandre når det klaffer.   Jeg har ennå en barnslig glede over nye møter og høre om deres liv som kan være totalt forskjellig fra mitt, høre om gleder og sorger og ikke minst hvordan de selv opplever sitt hjemland og det politiske klimaet der.  Jeg slutter aldri å glede meg over dette. Jeg kjenner at når jeg skriver dette så får jeg lyst å møte hele verden på en gang og ha det godt sammen med alle, le, danse og forundre oss over alt det rare og merkelige vi mennesker gjør.  Ja jeg vet…..det hørtes veldig hippiegledeambisiøsttåpelig ut, men så bor det også en gladhippie i meg! Det er også en del av meg på lik linje med at jeg aldri slutter å se livets sannheter i hvitøyet. Vi lever jo på denne jord som også er et sant helvete. I vår samtid kan folk få inn all informasjon om hvordan verden er skrudd sammen og jeg har ikke bind foran øynene. Men vi skal glede oss over øyeblikket når vi har det godt og når vi har det lekent. Det er påfyll i hverdagen. Jeg hadde en lang samtale på skipet under en stjernespekket himmel med en person som hadde lekt med tanken om å hoppe over rekka.  Hendelser og dårlige valg hadde tårnet seg opp og livet hadde gått på skeive.  Det var et særdeles tøft liv jeg fikk høre om som innebærte handlinger som involverte dyp smerte for så mange andre involverte.  Men dette mennesket levde også i glede akkurat der å da. Personen snakket ærlig om sitt liv til en fremmed og han hoppet ikke.  Kanskje møtet med med utgjorde en forskjell?  En ting er sikkert at vi alle kan gjøre en forskjell. 

Her er vi på Jamaica.

Daniel og Jesper fra Sarpsborg.

Fatima og Manny fra Den Dominikanske republikk, men som bor i New York.

Tony og mamaMia

Tony fra Chicago, Manny og sønnen Rob fotograferer den vakre solnedgangen. Daniel i bakgrunnen.


SISTE FRA INSTAGRAM

@miagundersen_official
instagram-image instagram-image instagram-image instagram-image instagram-image
close