annonse

TANKER I SOMMEREN.

Jeg tilbringer somrene i min borg øverst i Wärmland hvor de små ting i livet står i kø for å forundre meg.  Naturen rundt meg gror ikke i takt med min rytme for her gror gresset fortere enn jeg klarer å slå.  Fuglene sine unger er flydd fra redet og er snart på vei mot varmere strøk, de forteller oss at sommeren er fortere over enn det vi ønsker.

Jeg sitter ute og ser at solen har gått ned bak tretoppene og det er faktisk ikke en lyd å høre. Visste dere at fuglene slutter å synge etter Sankt Hans, det var nytt for meg, men helt sant. Det er bare trekronene og løvtrærne som rasler lett når vinden rusker litt i dem og tårnsvalene som flyr en meter fra hodet mitt gir fra seg lyd som et lite jetfly der de flyr raskt inn i sine faste fuglekasser på låven før de snart skal fly til varmere strøk. Snart begynner flaggermusene å sverme i lyset fra terrassen uten et forvarsel at de er på jakt etter summende insekter som det er rikelig av her.

Bilde er tatt i 2015 på Norsängen

 

I dag mens jeg lå på teppet mitt i gresset og så opp på himmelen tenkte jeg på at mennesket og natur er et levende samspill som har inspirert mennesket gjennom alle tider og til dagens tekniske verden.  Akkurat som trekkfuglene flyr vi og til varmere strøk.  Mens vi sitter behagelig med en gin tonic i hånda og lener oss tilbake i en tung maskin som klarer å lette og ta oss med på nye opplevelser så flyr fuglene en lang og utmattende tur på jakt etter overlevelse.

Hvor heldige vi er som ikke må streve oss halvt i hjel mot en natur som går sin gang. Her er spor overalt etter pløyd jord hvor de kjempet med egne never og i samspill med dyr for at naturen ikke skulle overta det de hadde slitt seg helt ut for å overleve.

Slår en ikke gresset fort nok så ser en ganske enkelt hvor fort naturen jobber for å spre seg.  Alt rundt meg vokser fortere enn en egentlig vil når alt en er bare å nyte en sommer som er over i et intenst øyeblikk hvor nytelsen og opplevelsene er det viktigste.

Her er jeg i en sommer for lenge siden.

Ovenfor meg er himmelvelvet lite, ja for den er relativt liten når borgen din består av svære furuer og bjørketrær og åkre hvor dyr har beitet og hvor levd liv har vært i hundrevis av år. Nå er det ikke lukt av husdyr eller kampen mot årstidene som gjelder, men det å lande i seg selv og lære seg selv å kjenne, lære seg å kutte ut stressende tanker om jobb og store krav i hverdagen.  Vi skal være mestre på så mange arenaer at vi glemmer å leve, vi glemmer å se etter de små tingene som gjør oss lykkelige.  Vi flyr verden rundt for å gi våre barn et Disneyland, et basseng, en bamseklubb og glemmer at i det enkle som å få fisk, nattbad, mestre padling, tenne et bål eller overkomme frykt for småkryp og hoggorm er store opplevelser i et barns liv.

 

Jeg er så glad for å få lov være her, fått oppleve dette eventyret på dette historiske stedet. Her er det ikke innlagt fiber og dekningen på mobil er variert. Som jeg kan savne å konstant være i kontakt med omverden men det slår ikke å gå barbeint ut i det duggfriske gresset for å henge klær til tørk, se været an om det kan henge lenge nok til at det har tørket.  Det er ren glede å se rådyr eller elg som kommer inn for å spise gress på tidligere beiter, gå en rask tur så en er svett og varm for så å ta seg en svømmetur i innsjøen eller ta seg en stille tur i kanoen og kjenne at armene og ryggmusklene jobber.   Ikke minst så er det ren glede å se hvordan mine barn raskt kommer over det å skal spille spill eller være på dataen og heller å se alt levende liv her som fargerike biller, sommerfugler, til og med spenningen å se en hoggorm som også har sin livs rett til å være her, den er en del av helheten.    Her er det altfor mange mygg som vi alltid prøver å bekjempe.   Man slutter raskt å være redd for bier og her lærer en seg hvordan sommeren går i faser for dette mangfoldet som er her av levende liv.

På Norsängen har jeg opplevd  møte med en enslig streifende ulvetispe.  Jeg sto 7 meter fra henne og jeg trodde det var en polarhund som hadde stukket av og ropte med glad stemme «kom» og plystret på henne mens jeg klappet meg på lårene slik vi gjør med hunder vi vil hilse på. Den stakk og jeg så svansen på den i det den forsvant inn i skogen når jeg senere gikk turen min.

En spesiell sommerfugl som kom som en hilsen.

Stedet vrimler av fargerike vakre sommerfugler og jeg har hatt mine største opplevelser som jeg vil si har for meg vært spirituelle forbindelser fordi det var hendelser ved mine hunders død og annen sorg og forandring.

Tror du ikke på magi? Da vil det heller ikke skje.

Hit kom Daniel rett etter at han ble hentet i Etiopia. Her har familien feiret jul og inn i nye år og hendelser og her har jeg øvd til sommerkonserten til minne om Billie Holiday mens mitt ekteskap brøt sammen. Men ”the show must og on” og sånn er jo selve livet designet. For å oppleve gleden så må vi oppleve smerten. Livet går videre akkurat som naturen gjør. Og gledene står i kø så lenge vi klarer å lande der vi er i øyeblikket.

På bryggen en sommerdag.

 

Nyt sommeren folkens, neste år er faktisk rett rundt hjørnet og vi kan ikke annet enn nyte der vi er nå og lære oss er å gripe fatt i øyeblikket og øve oss på å elske de små ting.

SISTE FRA INSTAGRAM

@miagundersen_official
instagram-image instagram-image instagram-image instagram-image instagram-image
close