Reis med åpent hjerte.

annonse

 

På Gardermoen før take-off. Litt klump i halsen på oss begge ved avskjeden, men eventyrlysten roper på oss.

På Gardermoen før take-off. Litt klump i halsen på oss begge ved avskjeden, men eventyrlysten roper på oss.

Vi reiste fra kalde Norge 3 januar.  Jeg hadde tatt på en helt feil jakke og hadde en enormt tung koffert selv om jeg hadde pakket «lett»  Ikke ante jeg hva denne tyngden kom av og uansett hva jeg tok ut etter pakking så forble den blytung.  Vi sa farvel til pappa på flyplassen og mitt hjerte var fylt med sorg grunnet vår situasjon.  Men når vi satt forventningsfylt på flygaten som skulle først ta oss til Doha så visste vi at verden lå åpen for Daniel på 11 år og mamma på 54 år.  Flyet skulle føre oss til Bali og etter det til Sør-Afrika.

Gaten vår på vårt første bosted.

Gaten vår på vårt første bosted.

Bali virket ganske så kaotisk og inntrykkene massive.  Hinduismen står så sterkt der, all trafikken, den varme fuktigheten, den annerledes musikken som strømmet fra templene og bilradioene.   Vårt første bosted manglet aircondition og var i et helt vanlig strøk blant balinesere som drev sine butikker og hadde sine vanlige jobber å gå til.   Vi som tar det å være online for gitt fikk brynt oss hvor lite tilgjengelige nettet er andre steder på denne kloden. På Bali må en kjøpe seg tilgang som varer en viss periode og det var ikke alltid at nettet fungerte,  og jeg som skulle starte denne bloggen! Jeg satt og svettet i et rom uten luft og i en massiv varme og fikk funnet ut av lightroom som redigerer bildene og jeg klarte å sette meg inn i bloggens funksjon mens svetten silte i den stillestående luften. Det var heller ikke lett å finne ut hva jeg skulle skrive om i en situasjon hvor egentlig hjerte er fylt med sorg og hodet fylt av kaos.  Det gikk seg til etterhvert som reisen tok form.

IMG_1029

To gode kamerater hjemme hos Wayan, det store gitarskaperen.

I butikken til Wayan.

I butikken til Wayan.

 Daniel som ikke liker uforutsigbarhet måtte bare raskt lære seg å takle dagene som den kom.  Denne reisen var for han en øvelse i å stå i det,  å løse situasjonene ut fra den vi er og ikke la frykten for feiltagelsene overta.  Og det løste seg alltid.

 

IMG_1343

Andrew og jeg før han reiste til Australia. Hans vennlighet glemmes ikke.

En av mine ukjente FB venner mente jeg ville ha glede av å møte Andrew, opprinnelig fra New Zealand, men som er bosatt på Bali siden 80- tallet.  Hun hadde studert sammen med han.  Andrew er en mann med stor suksess på så mange måter, men først av alt var det hans varme og vennlighet som som viste seg å være en god lærdom for oss begge.   Vårt første møte på en av hans restauranter fortalte jeg han om min ferske livssituasjon, om sårhet og om mine sønner,  at jeg var her med min sønn på 12 år og at jeg  trengte mer ro rundt meg.  Vi trengte et sted å bo og etter et møte med en fremmed kvinne fra Norge så ga han oss nøkkelen til en interiørperle av et vakkert hus med alle hans ansatte og døgnvakt til disposisjon midt i smørøyet av travle Seminyak.

Daniel og Rio

Daniel og Rio

IMG_1335

Daniel storkoste seg i badebassenget til Andrew.

På hans eiendom kunne vi trekke oss tilbake og få samlet tanker og energi.   Han stolte på meg etter kun et møte.  Andrew som opprinnelig er fra New Zealand var glad noen var i huset hans når han var bortreist og syntes det var fint å ha oss dyreglade mennesker til å være selskap for hans elskede Roxy og Rio. Andrew ga meg en oase hvor tankene fikk rase fritt i vakre omgivelser og hvor jeg fikk hvile kropp og sinn.  Takk du ukjente.

Siste farvel (koffertene våre i bakgrunnen) med 10 år gamle Roxy som vi begge ble veldig glad i. Hun hadde angst for torden stakkars. Hun lå i sengen vår hver kveld. Vi kommer til å savne henne og lekne Rio.

Siste farvel (koffertene våre i bakgrunnen) med 10 år gamle Roxy som vi begge ble veldig glad i. Hun hadde angst for torden stakkars. Hun lå i sengen vår hver kveld. Vi kommer til å savne henne og lekne Rio.Vi glemmer aldri terrierne Roxy og Rio som kom hoppende glad med sine leker og som hver dag møtte oss med glede som elsket å leke når vi var i badebassenget.  De sov i sengen vår hver natt.

Familien til Putudetta

Familien til Putudetta

Under bønnestunden og messen som er utrolig fargerik.

Under bønnestunden og messen som er utrolig fargerik.

Daniel er mye mer skeptisk til det hele enn Marcus. Men i sin helhet hadde vi en fantastisk dag :-)

Daniel er mye mer skeptisk til det hele enn Marcus. Men i sin helhet hadde vi en fantastisk dag 🙂

Fine Putudetta som jobber som sjåfør som tok i mot oss som familie.  Hele hans familie tok oss med på landsbyens store hinduseremoni hvor vi fikk låne seremoniklær for at vi skulle komme inn i tempelet.  Han tok så godt vare på oss.  Det var nok av utfordringer som til stadighet dukket opp som det at kortene mine ikke fungerte i minibankene på Bali så jeg fikk ikke tatt ut penger.  Putudetta og onkelen Wayan kjørte meg rundt til byens større hoteller for å forsøke bankene men ingen funket.  Wayan lager de mest fantastiske gitarer og i hans flotte musikkforretning har han kortmaskin.  Der fikk jeg tatt ut penger og han reddet helgen fra å ikke kunne ha noe cash til livets opphold.  Det er disse møtene møte med menneskene som blir glad for å kunne hjelpe til de som gleder seg over at de fant løsninger som huskes.   Den gleden det er å hjelpe andre lyste i disse menneskenes handlinger og det gjør oss til bedre mennesker.   Jeg kommer jo aldri til å glemme dem og takknemlighet er en skapende kraft som sprer seg innover og skaper lys.   De huskes for alltid.

Daniel hos våre norske venner Zuzana og Bossen. Her så vi tusenvis av delfiner som hoppet i de store dønningene. Det var litt av et syn og det var veldig sjeldent at de samlet seg slik.

Daniel hos våre norske venner Zuzana og Bossen. Her så vi tusenvis av delfiner som hoppet i de store dønningene. Det var litt av et syn og det var veldig sjeldent at de samlet seg slik.

For livets glade gutter går solen aldri ned. Alexander og Daniel hjemme hos Samantha og hennes sønn Alexander. Vi fikk låne huset deres hele perioden.

Samantha som er nå blitt en god venninne av meg og Daniel som koser seg i svømmebassenget på Alkira Luxury Logde som hun drifter.

Samantha som er nå blitt en god venninne av meg og Daniel som koser seg i svømmebassenget på Alkira Luxury Logde som hun drifter.

IMG_1960

Zuzana og Daniel 🙂

I Sør-Afrika ble vi tatt i mot av Samantha som er en hyggelig bekjent av min gode venninne Zuzana.  Samantha lot meg sove i hennes seng i hennes nyoppussede hus i Knysna.  Selv bodde hun i en mindre og enkel hytte rett ved hennes fabelaktige luxurylogde som hun drifter og tar seg av sine gjester.  Vi fikk låne hennes hus gratis.  Daniel ble gode venner med hennes sønn Alexander.  Stemningen rundt et godt måltid og de gode samtaler vi hadde med nye og gamle venner det kommer til å huskes.  Luktene, smakene, turene sammen.  Latteren og gråten sammen når dagene var befengte av tunge av vanskelige tanker.  Nå kommer Samantha til Norge og Daniel og jeg tar henne med på biltur til slekta på Nordmøre.  Det er en egen glede å få vise flotte Norges natur i retur for hennes gjestfrihet 🙂

Geparden kom opp til meg helt rolig og ga meg av hennes kraft. Bare en litt bedre måte å si det på 🙂

Geparden som bet meg glemmer jeg ihvertfall ikke og arret kommer alltid til å minne meg på hendelsen og mitt møte med naturen.  Jeg velger å kalle det et «lovebite» hahahahaha…. Jeg er faktisk den eneste som har blitt bitt i mils omkrets og derfor ryktes det nå langs The Gardenroute om denne hendelsen.  Heldigvis overlevde jeg 🙂

Stivkrampe og rensing av bittet. Var heldigvis i de beste hender med god hjelp av Zuzana <3

Stivkrampe og rensing av bittet. Var heldigvis i de beste hender med god hjelp av Zuzana <3

Nå er sommeren her og det er ferietid i kort sikte.  Reis med glede og åpenhet og ikke la frykten for det ukjente stoppe dere.  Vær åpne til livet for en ting er sikkert 🙂 det er mange flotte mennesker der ute!

Grilling på festen etter seremoni og etter bønn i tempelet.

Grilling på festen etter seremoni og etter bønn i tempelet.

IMG_6037

Verdens flotteste sted. Farmen til mine flotte venner.

Verdens flotteste sted. Farmen til mine flotte venner.

les mer

Svart, hvit, brun eller beige, gul, rød….Whatever!!!

annonse

I Sør-Afrika var min sønn svart og jeg hvit.  Daniel syntes det var veldig rart at så mange ble kalt svarte når det egentlig er brune.  Han er jo egentlig brun og jeg lysbeige.  Vi pleier å si at han er sjokoladen og jeg er marsipan og sammen er vi det deiligste som finnes 🙂

Daniel og jeg på stranden.

Daniel og jeg på stranden.

I Sør-Afrika opplevde vi at en ble kategorisert hvilken farge du er og ikke som legen eller tannlegen, veiarbeideren, butikkdamen eller vaskehjelpen, nei her defineres hudfargen din først. Og det er ikke de hvite som nødvendigvis holder dette gammeldagse systemet vedlike, det holdes godt vedlike mellom de svarte og de fargede.  Det opplevde Daniel som veldig merkelig.

Min sønn og jeg resonnerte over hvor unødvendig det er å kategorisere mennesker i hudfarge.  Det går an å si noe så enkelt som folk/mennesker.    Så klart vi har lov å si han brune i klassen, arbeidskollegaen med mørk hud og krøller.   Vi mennesker er et mangfold og det er våre handlinger som gjelder.  Når alt kommer til alt som er det det som betyr noe.

Jeg vokste opp med i si neger, det var betegnelsen om eksotiske mennesker fra fremmede strøk.  Nysgjerrigheten var mye større enn skepsisen og vi opplevde ikke det som negativt.   Men så lenge ordets betydning klinger vondt så betyr det så lite å utradere det når så mange av jordens befolkning forbinder ordet med en smertefull historikk, da trenger vi det ikke lenger.

Utsikten fra Alkira over Brenton on Sea.

Utsikten fra Alkira over Brenton on Sea.

På reisen vår til Sør-Afrika forklarte jeg Daniel om de store kulturelle forskjellene som finnes i dette vakre storslåtte landet, at de  mørkhudede har en smertefull historie bak seg og at arven etter sine slekters gang har lenge vært altfor vond.  Han fikk høre om de hvite som kom til deres land, stjal det og gjorde de til slaver, alle rettigheter ble fratatt dem.  Ikke lett å forklare en så brutal historie til en gutt på 12 som er opprinnelig fra Afrika selv og som har et komfortabelt liv og et naturlig forhold til fargen sin.

Vi besøkte en Township som heter the white district, (ikke spør meg hvorfor det heter det) i åsene ovenfor Knysna, hvor utsikten over kysten er formidabel.   Her er det et yrende liv hvor barn går i skinnende rene skoleuniformer og hvor leken er akkurat slik jeg husker fra min barndom og som Daniel fikk lyst å delta i.  Hans inntrykk gjennom et barns øyne var at det så fint ut å bo der selv om boligene var veldig variert, alt fra store flotte villaer, små monopolhus til skur.   Mangfoldet her er stort og en er sin egen lykkesmed.   Griser, høner, kyr og hunder går fritt sammen med menneskene som bor tett i tett.  Butikker og frisørsalonger er blomstrende businesser og tidligere containere er tatt i bruk som lokaler.  Det finnes velutviklede skoler, samfunnshus og det bygges til stadighet ut nye prosjekt.

De små husene som står tett i tett ble bygget fordi Nelson Mandela klarte å få gjennomslag for noe så nødvendig som en gryende rettferdighet for alle Sør-Afrikanerne.  De som før bodde i falleferdige skur fikk innlagt strøm, varmt og kaldt vann.  Menneskene her fikk rettigheter og de fikk retten til nødvendigheter som utdannelse.   Alt som vi tar for gitt i dagens samfunn.

Nelson Mandela THE MAN!

Nelson Mandela THE MAN!

Ikke alle klarer å se mulighetene i dette strømlinjede organiserte landet.  Mange her er bærere av forfedrenes tanker som flyter fritt i blodbanene og gjør at de fremdeles går med bøyd hode.  De er ikke en del av vårt siviliserte firkantliv.  De har sine verdigrunnlag,  sin matkultur og sine system seg i mellom.

Volden er dessverre hyppig, men det er også sterke samhold i dette samfunnet, masse glede, omsorg og ikke minst utvikling.

Afrika <3

Afrika <3

 

 

 

 

les mer

Vi går mot vår og sommeren er rett rundt hjørnet. <3

annonse

Glad for å være hjemme igjen men kommer til å savne slike stunder i solnedgangen på toppen av Knysna i nydelige Sør-Afrika sammen med min gode venninne Zuzana og min nye venninne Samantha. Men det var fantastisk å kjenne vår i luften og jeg kjenner på en glede over det som er i vente.

På Alkira luxury lodge som ligger helt for seg selv med utsikt utover Brenton on sea og Knysna.   Alkira er drevet av den driftige Samantha .

På Alkira luxury lodge som ligger helt for seg selv med utsikt utover Brenton on sea og Knysna. Alkira er drevet av den driftige Samantha .

 

Zuzana er min gode venninne her i Oslo og er en smart dame med en energi en ungjente bare kan se langt etter.  Er takknemlig for å ha henne i mitt liv.

Zuzana er min gode venninne her i Oslo og er en smart dame med en energi en ungjente bare kan se langt etter. Er takknemlig for å ha henne i mitt liv.

Samantha som er nå blitt en god venninne av meg og Daniel som koser seg i svømmebassenget på Alkira Luxury Logde.

Samantha som er nå blitt en god venninne av meg og Daniel som koser seg i svømmebassenget på Alkira Luxury Logde.

Alike Luxury Logde i Knysna.  Her kan en leie seg inn for et par dager når en opplever The garden Route.  Et helt fantastisk sted!

Alike Luxury Logde i Knysna. Her kan en leie seg inn for et par dager når en opplever The garden Route. Et helt fantastisk sted!

Utsikten fra Alkira over Brenton on Sea.

Utsikten fra Alkira over Brenton on Sea.

 

 

les mer

Teatime!!!

annonse

12226914_1014667195238173_2383764926545217732_n kopiDaniel og jeg erfarer en deilig afternoon tea på hotellet vi bor på i Cape Town.  Cellar-Hohenhort er et collection hotell i åssiden og dette hotellet har den mest fantastiske hagen en kan tenke seg, ‘it is so english, so posch’ og fullt av mennesker som vet å nyte skjønnheten, så befriende mange pensjonister.  Det har ikke noe med at jeg har gitt opp liv og røre, men det er godt å slippe musikken som konstant forsøpler ørene våre og  muligheten til å tenke klart og nyte alle lydene naturen har.  Daniel og jeg er  i Sør-Afrika nå og vi har vært på den grønne frodige øye Bali.  Begge plasser er det et yrende liv av natur uansett hvor du er.

Her på hotellet er det en hengende tropisk hage, egendyrkede grønnsaker, urter, salater, sitroner og de har sin egen wineyard.  Trærne her er eldgamle og har noen enorme stammer som minner meg om elefanter, jeg elsker elefanter.  Eiendommen og den eldste bygningen er fra slutten av 1600 tallet.  Den er veltrimmet som et eventyr fra Alice in Wonderland og du kan skape ditt eget eventyr ved å gå på tur her under de mektige fjellene i Cape Town.

Etter å ha vært på reise siden 3 januar så vet jeg alt om hvordan vi mennesker forsøpler luften med lyd. Du kan være på den beste stranden i verden med en drink i hånden og alt du har lyst til å høre er bølgebrus, vinden som suser og som har litt salt sand i seg som kiler huden din, menneskers glade lyder når de ser solen gå ned i havet og hylene av fryd når regnet har så store dråper som du aldri har sett før og som kan være så tungt at det er som foss som er satt i gang.  Alt jeg ønsker er at mitt barn og jeg skal få lov å oppdage jordens naturlige sang. Men det er umulig når alt en hører er musikk, kommersiell musikk som er så stor som en mafia som overdøver alt.  Ofte tung techno som er akkurat så lav og irriterende at det høres ut som du er konstant på en motorbåt, dunk, dunk, dunk, dunk er det eneste du hører.   Akkurat der og da er ikke det musikk i mine ører. Under en palmes faretruende kokosnøtter og i den tropiske vindens villskap ville jeg heller hørt en kokosnøtt falle og tatt sjansen på at den ikke traff meg enn å bli forsøplet av lyd jeg ikke vil ha.   Techno kan være det beste på jord når den er bra og det kan være noe av det mest suggererende en kan oppleve sammen med flere.  Det finnes ingenting så deilig som å stå midt i menneskemengde å danse i takt og bare være tilstede uten å tenke.

Ja der kom det en flom av tanker bare ved å drikke te og spise små delikate sandwich, en ekte engelsk Afternoon teatime  og ved ha en herlig gruppe av eldre, modne mennesker fra hele verden rundt seg som vet å nyte sin tid i hengende hager og lytte til naturen med den hørselen de fremdeles har.

les mer

Daniel og mamma sin lange reise.

annonse

Utsikten fra min kjære venninne Zuzana's og mannnen hennes sitt hus rett utenfor Knysna. Et vakkert sted på jord.

Utsikten fra min kjære venninne Zuzana’s og mannnen hennes sitt hus rett utenfor Knysna. Et vakkert sted på jord.

Sør-Afrika har en helt annen atmosfære enn på Bali. Det er roligere og tempoet er nesten som i Norge.  Vi hadde en utrolig lang reise fra Bali med to netter etter hverandre på flyturen grunnet tidsforskjellene.  I Johannesburg var det forsinkelse på 5 timer før vi kom fram til final destination, George.  Jeg hadde leid bil på Avis på nettet men ikke fått bekreftelsen og var spent på om det var gått igjennom når vi kom utslitte fram til George og hadde en times kjøretur foran oss uten å vite helt hvor stedet vi skulle bo i Knysna var.   Det er skremmende for en 11 åring å ikke vite helt hva som skjer i ukjent terreng men nå har han sett så mange ganger at en må av og til bare la ting flyte og at ting ordner seg alltid og da er det ikke vits i å bruke energien på å tenke på det verste som kan skje. Det er en god lærdom for meg også det 🙂

Vi bor 3 minutters kjøretur utenfor Knysna sentrum som er en velorganisert liten by langs «The garden route»  Området vi bor i er et stille og vakkert villa område og mellom nødvendig hvile reiser vi på oppdagelsesferd og nye eventyr. I Sør-Afrikas mangfold florerer det av muligheter for spennende og koselige ting å gjøre som passer både barn og voksne.  Det er ennå store forskjeller her og det langt fra idelle forhold, men det er også mulighetens land og ikke minst er det utrolig vakkert!  Hvite langstrakte strender hvor det nesten ikke er et menneske i mils omkrets, sykkelruter i by og natur og en storslått natur som er utrolig variert, alt fra fjell, klipper grønt og frodig til pittoreske fascinerende tørre semi-ørkener og slettelandskap.

Vårt første eventyr var Knysna Elefantpark, noe som var en opplevelse for oss begge. Jeg elsker de store dyrene med de følsomme øynene.   Været her varierer som en norsk sommer og det regnet og var noe surt under besøket vårt hos elefantene.

Daniel sammen med Sally som er den eldste damen på Knysna Elephantpark

Daniel sammen med Sally som er den eldste damen på Knysna Elephantpark

IMG_2081

Daniel og jeg på båttur i Knysna’s fabelaktige farvann. Rask båt og spenning.

Denne reisen min sønn og jeg har fått anledning til å oppleve er en uvurderlig tid i vårt liv, mest av alt for den gode tiden Daniel og jeg får sammen.  Slik jeg ser det så er dette en fabelaktig tid å kunne få til en slik reise.  Daniel er i en alder hvor hans sanser er på topp og selv om det meste mamma gjør alt oppleves litt flaut så er det allikevel Daniel og mamma.  Det er ikke så lenge før han er mer opptatt av helt andre ting enn mammaen sin og skolen og jenter vil være det som betyr noe, selv om det er noe som så klart aldri kommer til å skje 🙂  Reisen vår har lært Daniel å måtte stole på nye situasjoner i andre kulturer og ta imot møter med nye mennesker på strak arm.  Han har fått føle på det å takle nye og uvante situasjoner.   Vi startet reisen vår på Bali i Indonesia og der fikk han opplevd en totalt annerledes og for han til tider skremmende kultur,  han har opplevd rare mennesker, sett fattigdommen og lidelser av både mennesker og dyr.   Han har blitt venner med mennesker på tross av språkbarrierer.  Vi har opplevd merkelige og vanskelige situasjoner og han har måttet stole på at utfordringer går seg til,  noe det har gjort hver gang. Nå er det Sør-Afrika med alle sine forskjeller og storslåtthet som skal oppdages og nye ting skal læres og mestres av oss begge.

 

 

 

les mer
les mer artikler

SISTE FRA INSTAGRAM

@miagundersen_official
instagram-image instagram-image instagram-image instagram-image instagram-image
close